Det er mye i John Trygve Meyers bakgrunn og røtter som lå til rette for at han endte opp som dialogprest.
– Fra jeg var liten har jeg vært i kontakt med ulike typer miljøer og kulturer. Både gjennom reising og besøk som kom til oss fra hele verden. Besteforeldrene mine var misjonærer i Kina, og far er født der. Det har preget familien mye, og har skapt en nysgjerrighet i meg på livet i de ulike landene jeg møtte, på tro og kulturer, ja på verden.
Ordet «nysgjerrig» skal vise seg å gå som en rød tråd gjennom hele samtalen med Meyer.
– Jeg har nok nysgjerrighet som en grunnholdning, forteller han. – Jeg er opptatt av at jeg som person skal ha en nysgjerrighet på miljøer og grupper som er annerledes enn meg. Og så ønsker jeg at folk er nysgjerrige på meg. Det er vel et behov alle kjenner på, hvis man er ærlige?
Møtet med det fremmede
Etter militæret i 1989 reiste Meyer 8 måneder rundt i Asia, og var i både moskeer og templer av ulik art. For en som hadde vokst opp i en prestefamilie, ble det naturlig å stille spørsmålet om hva som var likheter og ulikheter mellom ham og de han møtte. En opplevelse fra Thailand satte spesielt dype spor:
– Vi var sammen med en buddhistmunk i flere dager. Han var så god og snill imot oss, og jeg tenkte: «Her er en buddhist som er mye snillere enn mange kristne hjemme i Norge». Det satte spor i meg. Møtet med de ulike trosretningene skapte en nysgjerrighet på meg selv. Hva er det med den troen jeg bærer på som gjør den spesiell og viktig? Møtet med det fremmede gjorde at jeg måtte bli mer kjent med mitt eget, og jeg begynte på kristendom grunnfag.
– For å bringe mine erfaringer fra reiser inn i dialogtankegangen: Mange frykter at man skal miste seg selv i møtet med det fremmede, men jeg ble mer nysgjerrig på meg selv, og ble dermed mer kjent med hva jeg trodde på.
– Tror du dette er en erfaring mange har?
– Ja det tror jeg! Vi trenger noe å speile oss i for å forstå mer av oss selv. Hvis vi ikke utsetter oss for noe som er mer forskjellig fra oss selv, får vi heller ikke den hjelpen til å forstå oss selv.
"Møtet med de ulike trosretningene skapte en nysgjerrighet på meg selv."
Dialog skaper fred
Etter endt utdanning arbeidet Meyer for Laget, Norges Samemisjon, Stavanger International Church, i Forsvaret, som prest i Den norske kirke og i Flyktningenheten i Sandnes kommune.
Som leder for Dialogsenteret har han et ønske om å se grupper som ellers ville isolert seg, og gi dem frimodighet til å møte hverandre.
– Dialog er ikke noe nytt ord eller moderne konsept, dialog har alltid eksistert. Men da samfunnet vårt var mer homogent, hadde vi ikke samme behov for det. Et mer mangfoldig samfunn gjør at behovet øker for å møte det som er forskjellig fra en selv.
– Hvorfor er dialog så viktig?
– I det store perspektivet: Dialog skaper fred. Vi vet at når forskjelligheter får satt seg, kan det ofte skape konflikter. Hvis man tenker dialog som «å være i kommunikasjon», er det konkret fredsarbeid. Vi må finne en måte å leve sammen på. Dialog er også en måte å forstå de andre, og for så vidt også seg selv, og dermed forebygge fordommer og konflikter. Man kan lære av og bli inspirert av andre. Selv om jeg møter mennesker jeg er totalt uenig med eller ulik fra, er det alltid noe man kan lære eller plukke opp.
Samfunnets konformitetspress
Meyer er opptatt av at dialog skal være et fristed fra forventingen om å bli enige.
– På godt og vondt har samfunnet et konformitetspress, vi skal bli enige og mene det samme. Meninger blir karakterisert som rette og feile.
– Men er det ikke litt leit å ikke være enige?
– På mange måter er det jo det, men vi må være realistiske. Stikke fingeren i jorden og innse at der er mye uenighet. Og det må vi forholde oss til om samfunnet skal kunne fungere. Poenget er at vi kan møtes likevel, at det er viktig å møtes likevel, at det til og med kan være spennende! Det geniale med dialog er mulighetene som åpnes. Bare det å bli kjent med hverandre ved å møtes har en stor egenverdi. Du kaster ikke stein på en du kjenner.
"Det geniale med dialog er mulighetene som åpnes."
En mer utadvendt menighet
– Hva kan en menighet gjøre som ønsker å fokusere mer på dialog-arbeid?
– I utgangspunktet trenger man ikke gjøre så mye nytt, man trenger ikke bli en «dialogisk menighet» som noe annet enn det man allerede er. Men kanskje man trenger hjelp til å ta verktøyet i bruk og blir bevisst det å bli kjent med hva som finnes innenfor sin menighet. Spørre seg: Hva finnes det her av ulike tros og livssyn? Kjenner vi de som hører til andre religioner? Er min nabo muslim, humanetiker, eller ikke troende? Er det mulig for meg å komme i prat med den naboen om dens måte å forstå verden på og om hva som er meningsfullt i livet? På den måten blir kanskje naboen nysgjerrig på meg, hva jeg synes er viktig og meningsfullt.
– Hvordan kan nysgjerrighet hjelpe en menighet i gang med dialogarbeid?
– Nysgjerrighet skaper en interesse for hva som finnes i det området menigheten ligger. Den skaper en motivasjon til å se og gå ut. Og dialog blir et verktøy til å være sammen med dem man møter. Dialogtankegangen hjelper til å bli mer utadvendt menighet, og kanskje man finner noen nye arbeidsmåter? Mange folk frykter muslimer og islam. Kanskje kan dialog skape en vending, slik at vi forstår i stedet for å frykte?
"Nysgjerrigheten skaper en motivasjon til å se og gå ut."
Et kunstig skille
– Hva tenker du om forholdet mellom dialog og misjon?
– Dialog og misjon… Meyer ser ut i lufta en kort stund. – Jeg tenker det er et kunstig skille! En antropolog sa en gang at der hvor mennesker møtes, er det naturlig at man påvirker hverandre gjennom at vi deler hva som er viktig for oss. Alle mennesker bedriver misjon – forskjellen er bare om man er bevisst det eller ikke.
Misjon uten dialog er skummelt – da blir den andre bare et objekt uten verdi. Men det er en karikert versjon av misjon som jeg ikke har opplevd selv. Det er faktisk i misjonssammenheng at jeg kanskje har lært mest om andres tro og kultur. Ser jeg tilbake til barndom og ungdomstid tror jeg at jeg var blant dem som hadde lært mest om dette i forhold til dem jeg gikk i klasse med.
– Dialog er et fristed! gjentar Meyer. – Det er når man møtes i gjensidighet og opplever hverandre som viktige - og er nysgjerrige på hverandre - det er da det skjer noe. Når man deler det som er viktig for en. Og dette fristedet trenger alle å ha, ellers ender man fort i frykt for å møtes, og så isolerer man seg. Som samfunn trenger vi dialog som fristed, menigheter trenger dialog for ikke å bli innkrøket i seg selv, og mennesker trenge det for å bli kjent med sin nabo og seg selv.
"Alle mennesker bedriver misjon – forskjellen er bare om man er bevisst det eller ikke."
Om å hoppe etter Kian
Trygve Meyer overtok som leder for Dialogsenteret etter Kian Reme, som hadde vært leder og dialogprest siden 2012.
– Det har vært et veldig spesielt år. Jeg startet midt i koronatiden, planlagte ting ble avlyst og det å sette i gang ting ble vanskelig. På samme tid som jeg skulle sette meg inn i en ny jobb, ble sporet som var lagt mer eller mindre ubrukelig, og i tillegg ble jeg utsatt for en ganske alvorlig sykkelulykke. Det har vært litt som å stange hodet mot veggen og trampe i en myr, sukker han.
– Hvordan har det vært «å hoppe etter» den høyt profilerte grunnleggeren av Dialogsenteret? – Kian ga meg en veldig trygghet på at dette var noe jeg kunne gjøre, og har vært tilgjengelig for å gi tips, ideer og veiledning. Det har betydd enormt mye for meg. Vi er ulike, både som personer og også i teologi. Men Kian var tydelig på at dialogarbeid ikke er noen liberalteologisk greie, det er like mye en konservativ greie! Dialogsenteret har ellers en strategi- og virksomhetsplan, den ligger fast selv om lederen er ny. Vi er et lite senter med store vyer, og er avhengig av samarbeidspartnere. Det store prosjektet er «Hvordan kan vi være med å bygge opp under det livsynsåpne, mangfoldige samfunnet?
Sammen med Muslimsk Fellesråd i Rogaland holder vi nå på med et spennende pilotprosjekt innenfor «Kirken møter moskeen»-satsingen. Det gleder jeg meg til å fortelle litt mer om senere, nå er det ennå i støpeskjeen.
"Vi er et lite senter med store vyer."
Dialog er for alle
John Trygve Meyer mener det er et mål å gjøre dialog så enkelt som mulig, så det ikke blir noe spesielt og komplisert.
– Dialog er for alle, og er et behov hos alle mennesker. Det viktigste er å bli kjent med de andre, slik at ikke redsel for å miste egen kultur og tro blir til frykt for «de andre».
– Hva hvis for eksempel den kristne ungdommen ikke har et språk for sin tro?
– Da vil den personen kanskje stille seg noen spørsmål rundt egen tro, og kanskje ønske å finne ut mer. Et spørsmål fra en muslim kan føre til at den kristne kan bli mer fordypet i sin kristne identitet.
– Jevnt over opplever jeg at muslimer er mer åpne for å snakke om tro og religion enn kristne. I praksis er det ofte en tabu knyttet til det å snakke om tro, og man kan for eksempel ha fått inntrykk gjennom media at religion er noe konfliktskapende. Samtidig vet vi at tro og livssyn påvirker mye av livet på godt og vondt. Når vi vet hvor mye religion betyr for hvordan man takler livet, er det litt rart at vi forholder oss så passivt til det som samtaletema. Vi tror kanskje at det er respektfullt å ikke ta det opp, men jeg mener vi har for lite rom til å snakke om de store spørsmålene i livet og lufte tanker rundt det.
Kirkelig dialogsenter Stavanger : I tillegg til leder John Trygve Meyer er Silje Trym Mathiassen ansatt som dialogprest, og arbeider særlig med kontemplasjon og samarbeidet med nyåndelige miljøer. Hun arbeider for tiden med et doktorgradsprosjekt. Senteret har to ungdomskoordinatorer i til sammen 30 % stilling: Sophia Moruwat og Josephine Nielsen.